«

»

apr 22

Alkohol øker kreftfaren drastisk


Alkohol er årsak til en veldig stor andel av alle dødsfall i den vestlige verden. I Europa regner man at vel 6,5 prosent av alle dødsfall direkte skyldes bruk av alkohol.
En stor andel av disse dødsfallene kommer som resultat av skader oppstått i beruset tilstand men det kommer stadig flere beviser på at også mange krefttilfeller har en direkte sammenheng med bruk av alkohol.

I en ny svært omfattende studie publisert i det anerkjente tidsskriftet British Medical Journal (BMJ) har man samlet data fra 8 europeiske land for å studere sammenhengen mellom nåværende og tidligere alkoholforbruk og ulike kreftformer. Studien omfatter data fra over 100 000 menn og 250 000 kvinner og har fulgt disse over en periode på vel 10 år.

Kreftformer relatert til alkohol

Det har allerede vært kjent en stund at flere typer kreft i mange tilfeller kan relateres til alkohol. Dette dreier seg om kreft i munnhulen, svelget, luftveiene, spiserør, lever, tarm, og bryst. Spesielt tarmkreft og brystkreft er to av de mest vanlige kreftformer og står for en stor del av den totale kreftdødeligheten i verden.

Det har allerede vært kjent en stund at pågående alkoholforbruk øker sjansene betydelig for disse kreftformene. Denne siste studien påviser også at alkoholforbruk som ligger flere år tilbake i tid også bidrar til en betydelig økt hyppighet.

Totalt sett finner man at vel 10 % av alle krefttilfeller hos menn og vel 3 % hos kvinner er direkte relatert til nåværende eller tidligere bruk av alkohol. Ser man på spesifikke krefttyper blir tallene mye høyere. Blant annet er vel 44 % av all kreft i leveren hos menn relatert til alkohol mens hos kvinner er 25 % av all kreft i øvre luftveier og spiserør forårsaket av alkohol.


Bør alkohol forbys?

Det er vel ingen tvil om at hvis alkohol hadde blitt oppfunnet og introdusert i dag så hadde det havnet rett på listen over forbudte stoffer. De få positive effektene alkohol har for helsen overskygges totalt av de negative. Dette gjelder ikke bare relatert til kreftfaren men like mye til alle de sosiale ødeleggende effektene av dette stoffet.  Vold, psykiske plager, trafikkulykker, kroniske sykdommer og nå også kreft fører til ekstreme belastninger på samfunnet generelt og ikke minst for de som rammes av disse ”bivirkningene” av alkohol spesielt.

FRP og andre populistiske krefter hevder at det er en menneskerett å få kjøpe alkohol når man vil og hvor mye man vil. Det kan hende det, men da er det altså også en menneskerett å føre til enorme kostnader for samfunnet. Det er da en menneskerett å føre til sorg og fortvilelse hos mennesker som står en nær.

Jeg er ikke avholdsmann og går heller ikke inn for et forbud mot alkohol, det ville uansett være utopisk. Men jeg er fornøyd med å leve i et samfunn der det er lagt visse restriksjoner på distribusjonen av dette stoffet. Ikke nødvendigvis på grunn av at det da blir vanskeligere å få tak i alkohol, men på grunn av at det gir en signaleffekt ut i samfunnet om at alkohol er noe man skal behandle med en viss varsomhet.

Kilde

 

Likte du dette innlegget? Del det gjerne med andre.

11 comments

Hopp over til kommentarskjema

  1. Anne-K

    Interessant lesning, og jeg er veldig enig i det du skriver om hvor mye negativt alkohol kan føre med seg. I tillegg til det du skriver på slutten her – at det er bra at vi lever i et land hvor det er restriksjoner, og hvor det fokuseres på at alkohol skal behandles med varsomhet etc.

    Nå er det svært mange ting som gir økt kreftfare, og det er ingen overraskelse at alkohol er en av dem. Det jeg sitter og lurer på er hvilke mengder det snakkes om, og over hvilket tidsrom, for økt kreftfare? Hva tid er man i risikosonen? For om man selv mener man har et normalt forhold til alkohol, er jo dette normalitetsbgrepet ganske relativt. Finnes det tall på dette?

    PS! Det er kjekt at du tar opp så mange forskjellige tema i bloggen din, selv om det ikke er alt jeg har så mye fornuftig å si noe om – eller den kunnskapen som trengs. Dette er en blogg det er kjekt å reklamere for :) Dess flere som er med å diskutere, dess mer spennende blir diskusjonene! :)

  2. Marcus Thrane

    Døden må ha en årsak. I så måte er alkohol neppe bedre eller verre enn andre årsaker. 6,5 % av dødsfallene er vel ikke i seg selv spesielt høyt. Men det er nok en årsak som grunner seg på livsstil og som sådan føyer den seg inn i rekken av årsaker som strekker seg fra basehopping til sofasitting. I den store sammenheng kan man stille spørsmålet om det er et større problem at for mange lever opp og lever lenge enn at noen dør. At du særlig fremhever FrP har vel mer med personlige følelser å gjøre enn politisk realitet. Vel å merke var arbeiderbevegelsen i sin spe begynnelse sterkt knyttet til avholdsbevegelsen, men det kan man neppe si lenger. (I den grad dagens sosialdemokrater har en tilknytning til 1900-tallets arbeiderbevegelse.) Muslimer fremstår som avholdende til alkohol, men det hindrer ikke bruk av andre stimuli som Cannabis og Khat. Alle kjente kulturer har sine rusmidler. Å forby alkohol uten samtidig å se på andre skadeårsaker synes mer moralsk begrunnet. I en tid med store kostnader knyttet til helseproblemer som følge av livsstil kan man diskutere hva fellesskapet skal dekke. I noen tilfeller ser vi at de som har vært uaktsomme, rotet seg bort og satt igang redningsaksjon, må betale kostnadene. Men skal de som utsetter seg for bevist fare også dekke kostnadene selv? Kanskje må vi diskutere åpent hva helsevesenet skal dekke og hva den enkelte må dekke selv eller ved private forsikringsordninger. Men da er vi inne i politikken og der hersker dessverre streng sensur i Norge. Man skal ikke trå langt utenfor de usynlige grenser før man får en diagnose.

  3. Tor Arne

    Å forby alkohol uten samtidig å se på andre skadeårsaker synes mer moralsk begrunnet.

    Dette blir like meningsløst som å si «hvorfor kaster politiet bort ressurser på fartskontroller når det går voldtektsmenn løs!?!». Det går an å ha flere tanker i hodet samtidig, man trenger ikke utrede alle skadeårsaker av alle mulige helserisikofaktorer før man går ut og konkluderer med at alkohol definitivt er skadelig. Dette vet man allerede veldig godt. Som Sturla allerede har påpekt er det uansett ikke snakk om å forby men å begrense.

    Og hva mener du forresten med «moralsk begrunnet»? Jeg finner det moralsk forsvarlig å iverksette samfunnsmedisinske tiltak som begrenser lidelse og fører til enorme besparelser på populasjonsnivå. Hva så? Hvorfor er moralske hensyn liksom diskvalifiserende for å ha en mening om alkohol?

    Muslimer fremstår som avholdende til alkohol, men det hindrer ikke bruk av andre stimuli som Cannabis og Khat. Alle kjente kulturer har sine rusmidler.

    Selv om jeg ikke helt ser hva relevansen av dette er i en debatt om alkohol, så har jeg tenkt å bli med på digresjonen din for å injisere litt fakta.

    Cannabis er, på linje med alkohol, regnet som haram (forbudt) av flertallet av islamske lærde i shia og sunni. Det er kun innenfor sufi at det er bred aksept for cannabisbruk. Khat er ikke haram, men er makruh (frarådet, forhatt), på linje med tobakk. Khat er som sådan ikke forbudt, men de som avstår skal belønnes. Så din brede generalisering holder ikke helt vann her, og er som sagt uansett helt på siden av debatten.

    Kanskje må vi diskutere åpent hva helsevesenet skal dekke og hva den enkelte må dekke selv eller ved private forsikringsordninger. Men da er vi inne i politikken og der hersker dessverre streng sensur i Norge.

    Jeg er helt enig i at denne debatten må vi ta, og det gjør vi da vitterlig også. Prioriteringsdebatten i helsevesenet har da foregått høylytt helt siden Bjørn-Inge Larsen kom med sitt berømte utspill om maksbeløp på helsehjelp for noen år tilbake. Å rope opp om sensur og «usynlige grenser og diagnoser» blir for dumt.

  4. Marcus Thrane

    Tor Arne@ Mitt ærend er at inntak av alkohol knyttes til livsstil. Å innta alkohol er noe man velger. På samme måte velger man om man vil spise mye usunn mat. Likeledes om man vil utsette seg for fare som å stå på ski i rasutsatt område o.l. Skal alle avvik fra «den smale vei» forbys? Muslimene er den mest kjente gruppen i Norge som tar avstand fra alkohol. Mitt ærend er å si at de som tar avstand fra alkohol kan bruke andre stimuli som de nevnte. Hva som kalles haram – hva det nå er – er jeg mindre opptatt av. Nei det er ikke noe galt i at noe er moralsk begrunnet, men det bør kanskje skilles fra det som er medisinsk begrunnet. At man ikke bør gifte seg med nær familie er ikke moralsk begrunnet, men kan ofte gi høy sannsynlighet for komplikasjoner og særegne sykdommer. I den grad vi har kontroll over våre følelser er det et valg og derved resultat av en livsstil. Ekteskap mellom søskenbarn er ikke forbudt.

    Når det gjelder hva Det offentlige helsevesen skal dekke tror jeg ikke at en øvre økonomisk grense er det beste valg. Men heller hva som skal dekkes.

    Hva som skal dekkes og hvem som skal oppnå dekning er et politisk spørsmål. Man kan gi faglige råd til politikerne, men til syvende og sist vil det i et demokrati være de folkevalgte som må prioritere.

    Mine hint til fordommer i politikken og stigmatisering av dem som har et annet syn grunner seg på henvisningen til FrP. Man skal ikke ha fulgt med lenge i norsk debatt før en ser at oppfatningen om at de som stemmer FrP er mindre begavet har spredt seg til vide kretser. Hvorvidt det er dekning for det kjenner ikke jeg, men til tider har jeg undret meg over hvem som sitter ved kongens bord. Mitt hint om «diagnoser» finner jeg bl.a da smittevernoverlegen i Bergen ba de som frekventerte et homotreffsted i Skuteviken om å melde seg grunnet HIV-smitte. Han fikk da så hatten passet av en leder i en interesseorganisasjon for denne gruppen. Begrepet forbi ble nyttet. Etter det jeg forstår er «fobi» en diagnose. «Fobi» blir ikke sjelden nyttet i den politiske debatten.

    Dette var en vandring langt forbi bruk av alkohol, men har det til felles at det kan representere en helsefare man velger å utsette seg for. Likeledes at vi kanskje alle har våre fordommer. Ennvidere at våre fordommer ofte begrunner hva vi ønsker å forby.

    1. Sturla Pilskog

      Hei Marcus

      For å ta dette med FRP først. Jeg ligger ikke skjul på at jeg har et politisk ståsted som ligger langt fra FRP, jeg besriver meg som sosialdemokrat flere steder her på bloggen. Jeg har ikke skrevet noe om at FRP velgere er mindre begavet, det at du nevner det føyer seg vel inn i rekken av alle de FRPerne som føler seg dårlig behandlet og hevder at alle er ute etter dem.
      Du kan jo ikke komme i fra at FRP står for en alkoholpolitikk som blant annet åpner for salg av vin og sprit i butikkene? I tillegg vil de ha lengre åpningstider for alkoholservering og fjerne forbudet mot salg av øl helligdager. Dette fører ikek bare til økt tilgjengelighet men også til økt aksept av alkohol som et «nødvendig» gode. Jeg nevnte FRP i hovedinnlegget for det de er det partiet som ligger lengst fra meg når det gjelder alkoholpolitikk.

      Å innta alkohol er noe man velger. På samme måte velger man om man vil spise mye usunn mat. Likeledes om man vil utsette seg for fare som å stå på ski i rasutsatt område o.l.

      Et slikt utsagn er jo eksempel på en ansvarsforskrivelse som jeg finner ufattelig. Selvfølgelig velger man det selv, akurat som man i alkoholpåvirket tilstand velger å slå sine barn og sin kone (eller mann). Man velger selv å sitte seg bak rattet etter å drukket, men den du kjører ned og lemlester valgte det ikke selv.
      Man kan godt si at det er en menneskerett å ødelegge sitt eget liv, men det er ikke en menneskerett å ødelegge andres liv og det er ikke statens plikt å legge forholdene til rette mest mulig for slik ødeleggelse.

      1. Marcus Thrane

        Mitt poeng er at den sittende regjering som den forrige, og den før den igjen, har etablert polutsalg i de fleste byer og bygder av noen størrelse.Går man 50 år tilbake i tid var det en brøkdel av det antall akoholutsalg man har i dag. Argumentet har vært, og er, tilgjengelighet. Om de som sogner til FrP føler seg mer mobbet enn andre kjenner jeg ikke. Imidlertid ville jeg anta at de som har iverksatt den forannevnte politikken også har et visst ansvar? I de fleste europeiske land selges alkohol i butikker, også på helligdager. Tilgjengeligheten har derfor økt, og øker. Det man da står igjen med er avgiftspolitikken. Den er egnet til å hindre dem med dåligst økonomi å handle avgiftsbelagt alkohol.

        Å snakke om skade som påføres andre som en følge av alkoholbruk er vel å utvide debatten en smule. Mye atferd er egnet til å påføre uskyldige skade. Ikke minst «det nødvendige godet» bilkjøring. Heller ikke den som kjøres ned av en edru bilist valgte det selv. Det er en mager trøst at føreren var edru.

        Når det er sagt er jeg enig i at svært mange er historieløse hva gjelder norsk alkoholpolitikk. Da nasjonbyggingen begynte på 1800-tallet var kampen mot fylla viktig. Den er fremdeles viktig, men dessverre er det også annen atferd og andre rusmidler som har en vel så negativ betydning for folkehelsen i dag. Forøvrig kan jeg ikke se at det er en menneskerett å ødelegge hverken eget eller andres liv. Derimot er det et ideologisk spørsmål hvor grensen for statens innblanding i vårt privatliv og vår atferd skal gå. Man vil alltid finne et godt formål som kan gi grunnlag til å styre folks atferd, men er det ønskelig?

  5. Tor Arne

    @Marcus Thrane:

    Mitt ærend er at inntak av alkohol knyttes til livsstil. Å innta alkohol er noe man velger. På samme måte velger man om man vil spise mye usunn mat. Likeledes om man vil utsette seg for fare som å stå på ski i rasutsatt område o.l. Skal alle avvik fra “den smale vei” forbys?

    Jeg ser ikke helt hvor du vil her. For det første sier du to ting på én gang. Er inntak av alkohol knyttet til livsstil, eller er det et fritt valg? Hvis det er knyttet til livsstil, noe vi fra samfunnsmedisinske undersøkelser vet godt at det er, så er det ikke et fritt valg.

    Uansett, hvor vil du med dette ærendet? Spurt på en annen måte: Hvorfor skal vi ikke forsøke å begrense skadevirkningene av alkohol på samme måte som man kan forsøke å påvirke folk til å spise sunn mat eller foreta regulering og sikring av rasområder? Igjen, man kan ha flere tanker i hodet samtidig.

    Nei, alle avvik fra den smale vei skal ikke forbys, det er det ingen som har sagt. Men faktorer med stor samfunnsmedisinsk betydning — som alkohol og kosthold — gjør man lurt i å gjøre tlitak overfor. Som f.eks. å informere, regulere priser og tilgjengelighet og drive holdningsskapende arbeid. Og, som Sturla har sagt og som jeg repeterte i mitt forrige innlegg så er det uansett ikke snakk om å forby alkohol.

    Muslimene er den mest kjente gruppen i Norge som tar avstand fra alkohol. Mitt ærend er å si at de som tar avstand fra alkohol kan bruke andre stimuli som de nevnte. Hva som kalles haram – hva det nå er – er jeg mindre opptatt av.

    Strengt tatt er vel organsiasjoner som DNT, Blåkors eller Juvente både langt mer kjente og langt mer institusjonaliserte motstandere av alkohol i Norge enn muslimer er, så det bare slo meg litt pussig at du valgte å ta som eksempel en religiøs minoritet som du etter egen innrømmelse vet ganske lite om, særlig når poenget du prøver å få frem — at det forekommer blandingsmisbruk — verken er et utstrakt problem i gruppen du nevner og heller ikke egentlig er så veldig relevant for diskusjonen som helhet…

    Nei det er ikke noe galt i at noe er moralsk begrunnet, men det bør kanskje skilles fra det som er medisinsk begrunnet. [...] At man ikke bør gifte seg med nær familie er ikke moralsk begrunnet, [...]

    Begge disse to utsagnene slår meg som litt pussige, og jeg tror at før vi går videre bør du klargjøre hva du mener med moral. For å legge kortene på bordet fra min side så hører jeg til Harris’ skole av moderne moralfilosofi og mener at moral til syvende og sist handler om årsaks- og konsekvens analyse av faktorer som har betydning for menneskelig velvære. Medisinske vurderinger vil som sådan ligge tungt til grunnlag for hvilke moralske valg vi som samfunn tar.

    [...], men kan ofte gi høy sannsynlighet for komplikasjoner og særegne sykdommer. I den grad vi har kontroll over våre følelser er det et valg og derved resultat av en livsstil. Ekteskap mellom søskenbarn er ikke forbudt.

    Nei, men det er fokus på det, det informeres om det, og tilrettelegges for det i form av at det fåtallet med søskenbarnekteskap som forekommer tilbys genetisk veiledning. Disse tiltakene står helt i proporsjon med hvor stort problem det utgjør. Kanskje indikasjonene for å forby søskenbarn ikke er sterke nok til å rettferdiggjøre et forbud? Kanskje individets frihet har blitt prioritert høyere i dette tilfellet? Kanskje alt dette er lite relevant i forhold til en alkoholdebatt, som tross alt handler om et langt mer utbredt problem med større samfunnsmedisinske konsekvenser…?

    Når det gjelder hva Det offentlige helsevesen skal dekke tror jeg ikke at en øvre økonomisk grense er det beste valg. Men heller hva som skal dekkes.

    Det kan jeg faktisk være enig med deg i. Eller en blanding. En svært interessant debatt, men jeg foreslår at vi unnlater å dra inn flere tema i denne tråden. Kanskje et tema Sturla kunne tenke seg å blogge om på et eller annet tidspunkt…?

    Mine hint til fordommer i politikken og stigmatisering av dem som har et annet syn grunner seg på henvisningen til FrP. Man skal ikke ha fulgt med lenge i norsk debatt før en ser at oppfatningen om at de som stemmer FrP er mindre begavet har spredt seg til vide kretser. Hvorvidt det er dekning for det kjenner ikke jeg, men til tider har jeg undret meg over hvem som sitter ved kongens bord.

    Dette er velkjent ifølge tall fra SSB. Hvorvidt det er interessant er en annen sak. Sturla gjorde såvidt jeg leser ingenting annet enn en referanse til partiets populistiske og liberalistiske politiske ståsted. Eventuelle hentydninger til utdanningsnivå er det du selv som har dratt inn.

    Mitt hint om “diagnoser” finner jeg bl.a da smittevernoverlegen i Bergen ba de som frekventerte et homotreffsted i Skuteviken om å melde seg grunnet HIV-smitte. Han fikk da så hatten passet av en leder i en interesseorganisasjon for denne gruppen. Begrepet forbi ble nyttet. Etter det jeg forstår er “fobi” en diagnose. “Fobi” blir ikke sjelden nyttet i den politiske debatten.

    Isåfall må jeg si meg enig. Begrepene homofobi og islamofobi slenges ut i debatten langt oftere enn de burde. Det finnes langt bedre måter å få frem at en person er en fordomsfull, sneversynt intolerant, hvis så er tilfelle.

    Dette var en vandring langt forbi bruk av alkohol, men har det til felles at det kan representere en helsefare man velger å utsette seg for. Likeledes at vi kanskje alle har våre fordommer. Ennvidere at våre fordommer ofte begrunner hva vi ønsker å forby.

    Sukk. Tredje gang: hvis du leser innlegget til Sturla en gang til så vil du se at ingen har foreslått å forby noe. Et totalforbud er, ihvertfall i dagens politiske klima, et tiltak som sannsynligvis er over og forbi det nødvendige, og ville være å ofre for mye av individets frihet. Jeg begynner å mistenke at du konsekvent benytter begrepet «forbud» bare for å male et bilde av totalitarianisme. Det er en taktikk man ser mye på landets debattforum. Vil du gjette fra hvilken side?

    Og angående fordommer: som du ser av linken jeg la inn over så er noen fordommer sanne basert på objektive data. Og som du selv innrømmet i forhold til islam så er noen fordommer basert på selvvalgt ignoranse. Det man vet om skadevirkninger av alkohol er objektivt sanne, men du velger merkelig nok å snakke om alt mulig annet. Tilfeldig?

  6. Marcus Thrane

    Tor Arne.
    Når mange i høyere akademiske stillinger er «radikale» skyldes vel det at «radikalisme» var moderne da de studerte, og så har de blitt værende i sin barnetro. (Det at den sosialistiske drøm falt med muren har de beleilig glemt.) Apropos; Papa Doc var utdannet lege.Forøvrig er ikke mindre begavet synonymt med mangel på akademisk tittel. Skadevirkninger fra alkohol bør begrenses som skadevirkninger i sin alminnelighet skulle jeg mene. DNT, Blå Kors og Juvente ble ikke nevnt ford svært få i media og politikk bryr seg om dem, dessverre. De er også motstandere av alle rusmidler. Hva som ligger i «en moderne moralfilosofi» forstår jeg ikke. Er det en moral som skifter med klesmoten? Ekteskap mellom søskenbarn har vært svært utbrdet hos kongehus, som det norske. Men også hos pakistanere, noe som gir helsevesenet svært kostbare utfordringer. «fordomsfull, sneversynt intolerant» har jeg ofte hørt nyttet hos noen som mangler argumenter. Hva gjelder forbud er «totalforbud» en form. En god leveregel kan være at samfunnet er til for menneskenes skyld. En annen at mennesket skal styre loven og ikke omvendt. Faktisk er også helsevesenet til for menneskenes skyld.

  7. Tor Arne

    @Marcus Thrane:

    Når mange i høyere akademiske stillinger er “radikale” skyldes vel det at “radikalisme” var moderne da de studerte, og så har de blitt værende i sin barnetro. (Det at den sosialistiske drøm falt med muren har de beleilig glemt.) Apropos; Papa Doc var utdannet lege.Forøvrig er ikke mindre begavet synonymt med mangel på akademisk tittel.

    Denne avsporingen, som du altså har introdusert helt på egen hånd, skal du få lov å fortsette på uten videre innblandinger av meg. Sturla har svart på hvorfor FrP ble brukt som eksempel. Det er begrenset hvor mye denne armpeivende synsingen din er relevant for temaet alkoholpolitikk.

    Skadevirkninger fra alkohol bør begrenses som skadevirkninger i sin alminnelighet skulle jeg mene.

    Dette utsagnet må du utdype. Du anerkjenner altså at alkohol har kostbare skadevirkninger. Gitt ut fra hvordan du har argumentert tidligere kan det imidlertid tolkes som at du mener at å begrense skadevirkninger er noe annet enn å begrense tilgangen til alkohol gjennom økte priser og redusert tilgjengelighet. Stemmer dette, og hvilke tiltak tenker du isåfall på?

    Seriøst, jeg forventer et svar på hvilke tiltak du mener kan begrense skadevirkninger av alkohol annet enn å redusere inntaket.

    DNT, Blå Kors og Juvente ble ikke nevnt ford svært få i media og politikk bryr seg om dem, dessverre.

    Ok, så grunnen til at du bruker et usaklig argument er fordi DNT & co ikke figurerer nok i media. Akkurat.

    Hva som ligger i “en moderne moralfilosofi” forstår jeg ikke. Er det en moral som skifter med klesmoten?

    Heh, vittig. Forstår jeg det slik at du tror at moral er evig og uforanderlig? Uansett foreslår jeg altså at hvis du skal fortsette å slenge omkring deg med betraktninger om moral at du setter deg inn i hva som faktisk menes med begrepet. For jeg tror ikke ordet betyr det du tror det betyr. Ihvertfall blir jeg nødt til å tro det så lenge du unnlater å dele hvilken definisjon av moral du opererer med.

    Ekteskap mellom søskenbarn har vært svært utbrdet hos kongehus, som det norske. Men også hos pakistanere, noe som gir helsevesenet svært kostbare utfordringer.

    Her har jeg en utfordring til deg. Ifølge en rapport fra FHI fører inngifte i Norge til rundt 10 ekstra dødfødsler og rundt 20 tilfeller av medfødte misdannelser (Surén, Gribowskij og Stoltenberg, 2007). Forfatterne peker på at dette kanskje er underestimert, så la oss ta i og doble dette antallet. Prøv å stille dette opp mot tallene på alkoholrelatert mortalitet og morbiditet. Gjerne med kostnadsberegninger. (Hint: Jeg har sett på begge. Det ser ikke pent ut for din kjære liberale alkoholpolitikk)

    Seriøst, slå opp tallene. Det er det minste du kan gjøre når du er interessert i temaet. Tallene er fakta. Har du tenkt å ta dem inn over deg, eller har du tenkt å forbigå dem i stlilhet eller lire av deg flere floskler som at «mennesket skal styre loven» istedet? For hvis det er den slags uredelige holdning du står for så er jeg ikke interessert i å «diskutere» noe videre med deg.

    Selvfølgelig er helsevesenet til for menneskenes skyld. Betyr det liksom at helsemyndighetene ikke har lov å foreta samfunnsmedisinske tiltak for å begrense bruken av det? Er det et mål i seg selv at flest mulig må bli avhengig av helsehjelp?

  8. Anne-K

    Ja, denne debatten fikk mange retninger :) Nå vil jeg ikke blande meg inn i alt dette. Men, jeg lurer fortsatt på det jeg spurte om i mitt første innlegg (med henvisning til hovedinnlegget og overskriften) – dette med økt kreftfare. Hvilke mengder alkohol snakker vi om, og over hvilket tidsrom? Selv om alle mennesker er forskjellige, og tåler forskjellig, finnes det kanskje noen tall som indikerer hva som skal til for at man skal kunne betegnes å være i faresonen (eller som øker faren)?

    1. Sturla Pilskog

      Hei Anne!

      Studien viser klart at økningen i kreftfaren er større jo mer mann drikker og over jo lengre tidsrom det er snakk om.
      De fleste land har det som kalles maksimalt anbefalt alkoholkonsum, hvilke verdier man bruker her varierer en del. I Norge har Sosial- og helsedirektoratet anbefalt at alkoholinntaket ikke bør overskride 10 gram per dag hos kvinner (maksimalt ett lite glass vin) og 20 gram per dag hos menn (maksimalt to små glass vin).
      Studiene om kreftfare har stort sett tatt utgangspunkt i forbruk som overstiger det maksimalt anbefalte.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke følgende HTML tagger og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Follow Me