«

»

apr 28

Monsterbakteriene kommer !!!


Etter at begrepet monstermaster ble lansert så har landets journalister tydeligvis lagt sin elsk på å bruke monster-begrepet om forskjellige ting. Det siste er nå monsterbakterien!
Både i dagens utgave av Bergensavisen og i Dagbladets nettutgave lyser denne skremmende betegnelsen mot leserne.
Men hva er dette for en bakterie og er den virkelig et monster?

Bakterien

Det korrekte navnet på denne bakterietypen er Vancomycinresistente enterokokker, eller VRE blant uvenner. Med et slikt navn er det kanskje fristende å finne på noe annet, men det spørs om monsterbakterie er det mest dekkende.
Enterokokker er en gruppe bakterier som vi til vanligvis har millioner av i tarmene våre og som spiller en rolle i tarmenes funksjon. Disse bakteriene kan skape infeksjoner hvis de kommer over i områder av kroppen der de vanligvis ikke hører hjemme. Blant annet er de en hyppig årsak til urinveisinfeksjoner.
Det har i mange år vært et problem at disse bakteriene tåler antibiotika godt, de har altså høy antibiotika resistens, derfor har de av og til ført til ganske alvorlige infeksjoner. Imidlertid har man hatt det meget kraftige antibiotikaet Vancomycin å falle tilbake på hvis ingenting annet virket.

Dessverre har det nå kommet grupper med enterokokker som også er resistent mot Vancomycin og det er disse som har fått navnet VRE. Dette er blitt et økende problem spesielt når det gjelder sykehusinfeksjoner. I USA er vel 30 % av alle infeksjoner med enterokokker forårsaket av VRE.
I Norge fikk vi det første utbruddet av VRE på Haukeland Universitetssykehus mot slutten av 2010 og det er dette utbruddet som fortsatt skaper problemer og som nå også har ført til betegnelsen monsterbakterien.

Er VRE alltid farlig?

Nei man kan ha VRE i tarmene uten at det skaper noen problemer, da er man bærer av bakterien. Imidlertid kan den formere seg kraftig i tarmen og til slutt spre seg utenfor tarmsystemet. I slike tilfeller kan den enten føre til lokale og kraftige infeksjoner i bukhulen, eller bakteriene kan komme ut i blodet og da for eksempel gi hjernehinnebetennelse, lungebetennelse og infeksjoner i hjertet.
Disse infeksjonene kan bli svært alvorlige og er vanskelig å behandle.

Hvem er det farlig for?

For stort ellers stort sett friske mennesker vil det ikke ha så mye å si om man er infisert med VRE i tarmene. Personer som av forskjellig årsak har et redusert immunforsvar, eller sykdommer som diabetes og forskjellige kreftformer, kan få en oppblomstring av bakterien og dermed stå i fare for å utvikle slike alvorlige infeksjoner som jeg har beskrevet ovenfor.
Antibiotikabehandling kan også utløse dette. Vi har vel 400 forksjellige typer bakterier i tarmene våre og disse regulerer hverandre slik at en type ikke kan bli for dominerende. En antibiotikakur vil imidlertid føre til at mange av disse vanlige bakteriene dør. I slike tilfeller kan da de bakteriene som er resistente se sitt snitt til å formere seg drastisk. Spesielt langvarig behandling med sterke antibiotika vil ta knekken på svært mange av de «snille» bakteriene mens VRE, som tåler det meste, vil overleve og etter hvert bli så dominerende at de kan spre seg til kroppen for øvrig.

Hvordan smitter VRE

VRE smitter fra person til person og man er spesielt utsatt i sykehusmiljøer. Selv mikroskopiske forurensninger på hendene kan føre denne bakterien videre. Det viktigste tiltaket for å forhindre dette er å være svært nøye med håndvask. I tillegg bør de pasienten som har påvist denne bakterien som oftest delvis isoleres fra andre pasienter.

Kan det behandles?

Ja heldigvis så er man ikke helt forsvarsløs mot VRE. Visse nyere antibiotika har ofte effekt men det krever som oftest en kombinasjon av minst 3 typer og behandlingen kan bli svært langvarig. Hos pasienter som i utgangspunktet er betydelig svekket kan derfor en VRE infeksjon føre til alvorlig sykdom og i verste fall død.

Hvordan er status i Norge?

Norge har i mange år ført en svært smart politikk når det gjelder bruk av antibiotika. Det er en klar sammenheng mellom hvor ofte antibiotika brukes i et land og hvor store problemer det landet har med resistente bakterier. I land som USA skrives det ut svært mye antibiotika til lidelser som ikke blir behandlet med slike medisiner i Norge. For eksempel vil de fleste som kommer til legen med lette symptomer på en halsbetennelse bli behandlet med antibiotika med en gang, selv om de aller fleste av disse infeksjonene går over av seg selv innen kort tid.
Dette har ført et enormt problem i disse landene når det gjelder antibiotikaresistente bakterier.

I Norge har vi valgt en mye mer restriktiv linje og man tenker seg om både en og to ganger før slik behandling i verksettes.

Monsterbakterie?

Så kan man kalle det en monsterbakterie? Tja, en mer korrekt betegnelse vil vel være «Bakterien som kan føre til alvorlig sykdom hos enkelte pasientgrupper». Men det selger kanskje ikke så mange aviser?

 

Likte du dette innlegget? Del det gjerne med andre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke følgende HTML tagger og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Follow Me