«

»

mai 18

Uavhengig kreftforskning sliter økonomisk


Hvordan foregår kreftforskning?
Man ser kanskje for seg en idealistisk gråhåret professor som sitter med sitt mikroskop på et støvete lite kontor, plutselig roper han EUREKA! Vips så har vi en kur mot kreft.
Slik er det selvfølgelig ikke, kreftforskning er Big Business, veldig BIG business. De store legemiddelfirmaene pøser milliarder inn i forskningen for å kunne være de første som kommer på markedet med medisiner som kan virke mot ulike krefttyper.

Men hva skjer når forskere finner ut at et gammelt medikament kan brukes? Et medikament som ikke lenger er mulig å ta patent på og som man dermed ikke kan regne med å tjene de store pengene på.
Jo da blir det veldig stille fra legemiddelindustrien

Et eksempel på dette er stoffet dichloroacetate. Dette er et stoff som i mange år har vært brukt mot en sjelden medfødt sykdom hos barn, men i 2007 fant forskere ved Universitetet i Alberta, Kanada, ut at det også hadde et stort potensiale innen kreftbehandling.

Dicholoroacetate virker ved å ”lure” kreftcellene til å begå selvmord, så kalt programmert celledød eller apoptosis. Det virkelig store her er at stoffet gjør dette uten å påvirke eller skade normale celler.

Forskerne ved Universitet i Alberta under ledelse av Dr. Evangelos Michelakis driver denne forskningen uten støtte fra private aktører. Det er rett og slett ingen legemiddelfirma som er interessert i dette siden det er svært begrenset hvor mye penger man kan tjene selv om det skulle vise seg å være en vidunderkur mot kreft. Forskningen går derfor i relativt langsomt tempo siden det er svært kostbart å skulle teste ut et medikament.

Først i det siste har man kommet så vidt i gang med testing på mennesker. En liten studie med bare 5 pasienter som lider av glioblastoma, en alvorlig type hjernekreft, er blitt publisert. Resultatene er lovende men mye testing gjenstår. Men denne testingen vil ta tid, mye på grunn av mangelen på penger.

Kommentar

Dette innlegget er ikke ment som et angrep på legemiddelindustriens higen etter inntjening. Dette er private selskaper som skal tjene penger. Men det som kan provosere er at denne industrien de senere år har prøvd å selges eg selv inn som en industri med en stor sosial samvittighet.
Skal de virkelig ta samfunnsansvar så hjelper det ikke bare å poste kvasisosiale Twittermeldinger, da må penger på bordet, penger som kan brukes av uavhengige forskere til å forske på områder som kanskje ikke har det store pengepotensialet.
Hvis dere ikke er villig til å gjøre dette så får dere heller konsentrere dere fullt ut om å tjene penger, og overlate samfunnsansvaret til folk med en reell sosial samvittighet.

Kilde 1
Kilde 2

 

Likte du dette innlegget? Del det gjerne med andre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke følgende HTML tagger og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Follow Me