«

»

aug 19

Når forskning fremmer uvitenhet

Agnotologi. Du har kanskje ikke hørt dette ordet før?
Det er det få som har men det er et ord som bør bli kjent spesielt blant journalister og politikere. Ordet ble lansert i 1992 av professor Robert Proctor ved Universitetet i Standford og beskriver vitenskapen om uvitenhet og hvordan denne skapes, opprettholdes, og videreføres.
Sagt på en annen måte så beskriver agnotologi hvordan kunnskap om et emne undergraves ved å pøse ut motsigende informasjon i store mengder.

Tobakksindustrien

Et av de områdene hvor bevisste forsøk på å spre uvitenhet har vært mest tydelig er i den lange kampen mellom helsemyndigheter og tobakksindustrien. Helt siden det begynte å bli allment kjent at røyking var skadelig har denne industrien, spesielt i USA, forsøkt å begrense utbredelsen av slik kunnskap. Dette har de først og fremst gjort ved å trekke frem forskningsrapporter som viser at det ikke er helsefarer ved røyking. Etter hvert måtte de gå bort fra denne strategien da det kom frem at resultatene de viste til bare var humbug.

Etter dette gikk tobakksfirmaene over til en ny strategi, en strategi som nok ikke er så viden kjent. Gjennom lang tid har industrien brukt store summer på å finansiere og sponse forskning av svært høy kvalitet innenfor områder som i utgangspunktet virker å ligge langt fra spørsmålet om tobakkens skadevirkninger. Dette gjelder blant annet områder som genetikk, immunologi, og mikrobiologi. Blant forskerne som har fått støtte finner man flere Nobelprisvinnere.

I utgangspunktet virker jo dette som en bra ting, siden denne forskningen er gjort med høy faglig kvalitet og med klare krav om objektivitet. Imidlertid viser det seg at mange av prosjektene også tar for seg faktorer som spiller inn når det gjelder utvikling av sykdommer som kan direkte relateres til røyking.
Et eksempel kan være at en av studiene har studert årsaker til lungekreft. Resultatene viser da at genetiske faktorer spiller en rolle og at noen får slik kreft lettere enn andre. Studien kommenterer gjerne ikke røyking i det hele tatt, siden det allerede er slått fast over en hver tvil at det er røyking som er hovedårsaken. Formålet har vært å finne ting som kan brukes for å identifisere de personene som er mer utsatt enn andre for å utvikle lungekreft.
Så selv om forskerne aldri har ment å komme med argumenter som støtter tobakksindustrien så blir resultatet at nettopp disse funnene brukes av firmaene til å så tvil om hvorvidt det er røykingen eller genene som bestemmer om man får kreft.
Denne strategien har som mål å skape et inntrykk blant folk om at egentlig er man ikke helt sikker på om røyking er så skadelig siden ekspertene tydeligvis fortsatt debatterer dette.  Realiteten er selvfølgelig at ekspertene for en gangs skyld er helt enig, røyking er svært skadelig men det betyr ikke at ikke andre faktorer kan spille inn i utviklingen av tobakksrelaterte skader.

Et internt notat fra tobakksprodusenten Brown & Williamson beskriver kanskje best hvordan denne industrien ser på dette. Her konkulderte de med følgende uttrykk:

Doubt is our product
(Tvil er vårt produkt)

Klimadebatten

Hvorvidt klimaendringer er forårsaket av oss mennesker er et annet felt der man kan finne klare tegn på at kunnskapen om disse tingene undergraves gjennom å oversvømme debatten med motstridende informasjon.
To av USAs mest annerkjente vitenskapshistorikere, Naomi Oreskes og Erik Conway, publiserte i 2010 boken ”Merchants of Doubt”, eller ”Tvilens handelsmenn”.
Denne boken tar utgangspunkt i en artikkel som Oreskes publiserte i 2004 hvor hun gikk gjennom all tilgjengelig forskning på emnet om menneskeskapte klimaendringer. Konklusjonen var klar på at det i realiteten var liten faglig uenighet på dette området, forskere over hele verden var stort sett samstemt i konklusjonen om at menneskene hadde størstedelen av skylden for endringene i klimaet.

Kort tid etter publiseringen ble Oreskes utsatt for en rekke mer eller mindre saklige angrep fra mange hold. Litt overrasket over disse voldsomme angrepene bestemte hun seg for å prøve å finne ut mer nøyaktig hvor de kom i fra. Det ble snart klart at sentralt i kampanjen mot hennes resultater sto en velorganisert gruppe personer som tidligere var blitt kjent for å bestride og latterliggjøre teoriene om sur nedbør og hull i ozonlaget.

Tre av de mest fremtredene medlemmene i denne gruppen var Willliam Nierenberg, Robert Jastrow og Frederick Seitz, alle tre velkjente amerikanske forskere trygt forankret langt ute på den politiske høyreside. Disse tre stiftet i 1984 en konservativ tenketank som fikk navnet The George C Marshall Institute. Denne, og andre lignende amerikanske tenketanker, er ofte finansiert av bedrifter med sterke interesser innenfor oljeindustrien.
Alle disse grupperingene har som mål å påvirke folkeopinionen så vell som rettsvesenet og dette gjøres blant annet gjennom rekruttering av mer eller mindre objektive forskere. Man promoterer og finansierer så publiseringen av bøker, rapporter, pressemeldinger, og avisinnlegg. Disse publiseringene er gjerne utformet som genuine forskningsresultater med blant annet fotnoter og referanser, mens i realiteten er de ikke produsert etter reglene som definerer vitenskapelige studier.

Kommentar

Begge disse eksemplene nevnt over viser hvordan det å oversvømme en debatt med motstridende opplysninger kan være en effektiv måte å skape tvil og uenighet om emner der det i realiteten er liten usikkerhet om fakta. Når det gjelder kontroversen om tobakk og helseskader så har dette i liten grad vært en debatt her til lands de siste tiårene. Dette dels på grunn av effektive og saklige informasjonskampanjer fra helsemyndighetene og dels på grunn av en nok noe mer utviklet sosial samvittighet hos norske tobakksprodusenter enn det som er tilfelle i USA.

Det stiller seg litt annerledes i klimadebatten. Selv om den generelle oppfattningen i Norge nok heller mot å akseptere at menneskene selv har en god del av skylden, så finnes det politiske partier som fortsatt stritter i mot. I første rekke gjelder dette Fremskrittspartiet, men klimaskeptikerne kan man nok også finne i andre partier.

Dette blogginnlegget er ikke ment som et forsøk på å omvende de som er tvilende til menneskeskapte klimaendringer, eller til tobakkens helseskader for den saks skyld. Men jeg håper at det kanskje kan motivere folk som deltar i slike debatter til å ta et kritisk blikk på hvilken informasjon de får og ikke minst hvor den kommer fra. Når FRP for noen år siden brukte en svensk professor i sveiseteknikk som sannhetsvitne for sine holdninger om klimaproblematikken, så burde det nok ringt noen varselsbjeller hos partiledelsen.

«Science is the father og knowlegde, but opinion breeds ignorance» ~Hippocrates~

Kilder:

http://www.guardian.co.uk/science/2011/jun/28/study-science-research-ignorance-foucart

http://en.wikipedia.org/wiki/Agnotology

http://www.merchantsofdoubt.org/

http://www.marshall.org/

http://www.nature.com/nature/journal/v465/n7299/full/465686a.html

Likte du dette innlegget? Del det gjerne med andre.

1 comment

  1. Margareta

    Hei! Det er meget viktig at akademikere stiller spørsmål mo vitenskapens troverdighet. Jeg tror at de som kommer med kritiske spørsmål opplever bråstopp i karieren…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke følgende HTML tagger og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Follow Me