«

»

sept 01

Høyre og velferdsstaten

I denne valgkampen har vi sett flere eksempler på at Høyre opphøyer seg til forsvarere for velferdsstaten. Ja faktisk går de ofte så langt som å hevde at Arbeiderpartiet er med på å rassere våre velferdsgoder.
Det fremstår altså som om Høyre er sterke tillehngere av vår sosialdemokratiske velferdsmodell. Vel….det er mulig at de nå er for den men det er jo interessant å se på hvordan Høyre har stemt i Stortingeti løpet av historien de gangene de grunnleggende velferdsgodene ble innført.

 

 

 

1898: Høyre stemte MOT innføring av allmenn stemmerett for menn. Den gang var det bare menn med eiendom som hadde stemmerett i Norge.

1913: Høyre  sloss MOT stemmerett for kvinner, men stemte for ved endelig avstemning i Stortinget

1919: Høyre stemte MOT 8-timers arbeidsdag

1936: Høyre stemte MOT innføring av alderstrygd

1937: Høyre stemte MOT trygd til blinde og uføre

1947: Høyre stemte MOT opprettelse av Statens lånekasse for utdanning

1959: Høyre stemte MOT arbeidsløshetstrygd

1961: Høyre stemte MOT uføretrygd

1972: Høyre stemte MOT en karakterfri barneskole

1981: Høyre stemte MOT å opprette barneombud

1991: Høyre stemte MOT skolefritidsordningen 1

1994: Høyre stemte MOT lovfestet rett til videregående utdanning

Jeg tror ikke Høyre vil ødelegge velferdsstaten, til det er partiet for ansvarlig og bygget på stort sett humanitære verdier. Men jeg tviler på at et parti som i stor grad har kjempet mot utviklingen av en sosial modell som kommer det store flertallet til gode, nødvendigvis er de beste til å forvalte denne modellen videre.

NB: Dette er ikke et objektivt innlegg, jeg er sosialdemokrat og håper så mange som mulig vil stemme Arbeiderpartiet.
Men det viktigste er uansett at dere stemmer!

.

Likte du dette innlegget? Del det gjerne med andre.

6 comments

Hopp over til kommentarskjema

  1. Pleym

    Nå er ikke jeg H-mann, men det kan jo hende at H har stemt for noen av disse forslagene efter de årstallene du refererer til.

    Det kan også hende at de har hatt alternative løsninger.

    I bøker om Arbeiderbevegelsens tidlige år fremgår det at sykepenger og andre støtteordninger var avhengig av medlemskap i fagforeningen, og de hadde egne folk som gikk rundt og sjekket om folk faktisk var syke – før de fikk penger. Nå er alt et statlig ansvar. En alternativ løsning er å forsikre seg.

    Et annet spørsmål gjelder stemmeretten.

    Er almen stemmerett det eneste saliggjørende i et fritt samfunn? Jeg mener f.eks det er en interessant tanke om netto skattekonsumenter bør ha stemmerett eller ikke, jfr. at det vil være i deres egeninteresse å opprettholde en generøs velferdsstat. Det er de som bærer utgiftene som bør bestemme hvor generøs staten bør være.

  2. Lily

    Jeg skjønner hva du sikter til, men skal vi fokusere på fortiden, eller skal vi fokusere på fremtiden?
    Nå er det faktisk sånn at høyre er FOR mange ting som andre partier er IMOT!

    Jeg skal være så ærlig å si at jeg ikke vet hva jeg skal stemme, da jeg har så mange egne meninger og aldri blir helt enig i ett parti :)

  3. ~SerendipityCat~

    Interessant at du viser oss dette! :-) Høyre kan påstå så mye de vil, men i mitt hode er det ordtaket «du er din egen lykkes smed» som passer best på dem. Det er ikke alltid sant!

  4. Ingvar

    Jeg kjenner ikke hva som er hensikten bak det du skriver, men siden vi er inne i en valgkamp kan det være at du vil fremheve at Høyre er imot fremskrittet og at AP forvalter fremskrittet. Jeg kjenner ikke hvor du har dine opplysninger fra, men dette er litt hummer og kanari. Som du kanskje kjenner til innførte den konservative Bismark sosiale ordninger som barnehager (hvorfor kindergarten). Gladstone innførte alderstrygd for ubemidlede allerede på slutten av 1800 tallet. I Norge fikk vi de Castbergske barnelover. På 30-tallet fikk vi forslag om barnetrygd. Som en kuriositet kan nevnes at Quislingregjeringen innførte den på samme måte som naziregimet innførte den første form for betalt ferie. I Norge kom Folketrygden under en borgerlig regjering. Det kan minnes om at AP stort sett har gått inn for at sosiale ordninger skulle knyttes til medlemskap i fagforeninger og ikke almengjøres. Hvorfor det er «et gode» med karakterfri barnskole forstår jeg ikke. Heller ikke at Barneombud representerer et stort framskritt. Hvorvidt skolefritidsordning er «et gode» beror på hvorvidt foreldre har anledning til selv å utøve omsorg. I tråd med teorier fra bl.a Rosa Luxemburg «er barneoppdragelse noe som skal forvaltes av staten». Noen er uenige i det. Hva ligger i «lovbestemt rett til videregående utdanning? Jeg synes det er noe pussig at AP tar patent på det samfunnet vi har i Norge og underes i den anledning over om historieundervisningen er en smule mangelfull i «den lovfestede videregående skole».

    1. Sturla Pilskog

      Hei!
      Ingen som sier at AP har patent på det. Som så mye annet i samfunnsutviklingen så bygger også vårt velferdssystem på erfaringer utenfra. Men det er vel ikke til å komme i fra at AP historisk sett har vært noe mer progressiv i innføringen av reformer enn det som er tilfelle fra Høyre.
      Om alle reformene er like gode kan selvfølgelig diskuteres, men også fremskritt kommer ofte litt ved prøve-og-feile metoden. Da må man også være villig til å prøve nye ting selv om resultatene ikke nødvendigvis er gitt på forhånd.

      1. Ingvar

        Som svar vi jeg vise til Pål H. Bakkas anmeldelse av:

        Nik. Brandal, Øyvind Bratberg og Dag Einar Thorsen:
        Sosialdemokratiet. Fortid – nåtid – framtid
        Universitetsforlaget 2011

        http://www.dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=2094

        Videre vil jeg vise til: Gunnar Skirbekk
        NORSK OG MODERNE
        Forlaget Res Publica, Oslo, 2010
        ISBN 978-82-8226-019-0

        Her viser Skirbekk at grunnfundamentet for norsk demokrati og likhetsideologi er fundamentert på embetsmannsstaten som sto for norsk sjølvstrende fra 1812.

        P.S. Såvel anmeldelsen som boken til Skirbekk er skrevet på nynorsk som er for oss «flekulturelle».

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke følgende HTML tagger og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Follow Me