«

»

sept 05

Stressede foreldre endrer barnas gener


Det at fordres holdninger og handlinger vil påvirke deres barn er knapt noen nyhet. Vi formes alle av de påvirkninger vi møter i livet fra vi er født, og spesielt i barneårene er det i stor grad foreldre som står for denne påvirkningen.
Nå viser det seg imidlertid at det ikke bare er vår personlighet som endres, i enkelte tilfeller kan faktisk selve arvestoffet vårt forandre seg permanent gjennom de inntrykk vi får gjennom være foreldre.

Epigenetikk

En forskergruppe ved Universitetet i British Colombia har vist at foreldrenes stressnivå etterlater seg en varig endring i barnas gener. Denne endringen ser ut til å være permanent og kan i sin ytterste konsekvens lede til at de føres videre til kommende generasjoner.

Studien konsentrerte seg om det som kalles epigenetikk. Dette feltet innen genetikken tar for seg hvordan genene våre utrykkes, i motsetning til hvordan de nøyaktig er bygget opp i selve arvestoffet. Mens en gitt sekvens i DNAet vårt kan være identisk hos to personer, så kan resultatet av denne sekvensen variere hos de samme personene på grunn av påvirkninger fra små molekyler kalt methyler. Denne prosessen kalles methylering og kan for eksempel føre til at to mennesker med de samme genene for blå øyne allikevel har en klart forskjellig øyefarge,

Fulgt i 10 år

Forskergruppen fulgte en gruppe barn og deres foreldre fra barna var helt unge til de var i tenårene. I løpet av denne tiden rapporterte mor og far inn blant annet sitt stressnivå. Stress indikatorer var blant annet depresjoner, økonomiske problemer, sinne mot familiemedlemmer, og problemer med barneoppdragelse.

Gjennom å utføre DNA analyser hos barna fant forskerne 139 steder som var methylert, altså endret, hos dem der mor oppgav høyt stressnivå i det første leveåret. På samme måte fant man 31 steder der slike forandringer var tilstede i tilfeller hvor far hadde vært stresset i året fra barna var 3,4 til 4,5 år.
Det var altså en forskjell i når i oppveksten mor hadde størst påvirkning på genene enn tilfellet var når far hadde det.

En annen interessant funn var at fars stressnivå i større grad hadde påvirkning på døtre, men mors nivå virket inn på døtre og sønner likt. Dette kan støtte opp om tidligere forskning som viser at døtre som vokser opp uten en far, eller med en far som ikke deltar i oppdragelsen, har en klar tendens til å komme i puberteten før jevnaldrende. De utvikler også andre personlighetstrekk.

En av hovedforfatterne, professor Thomas Boyce oppsummerer studien slik:

Important!

These results confirm what early childhood experts have long known – those first few years are a crucial period that sets the stage for much of what happens to the individual later in life

Kilde

.

Likte du dette innlegget? Del det gjerne med andre.

1 comment

  1. Ingeborg Senneset

    Takk for en forståelig innføring i epigenetikk, et begrep jeg på bachelornivå ikke har møtt, men som jeg på menneskenivå virkelig har møtt veggen på.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke følgende HTML tagger og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Follow Me