«

»

nov 24

Stamceller fra fosteret redder mors hjerte

Få ting forskes så mye på for tiden som bruken av stamceller innenfor medisinsk behandling. Selv om slik forskning ikke er helt uten etiske og moralske spørsmålstegn så har man allerede kommet langt i å finne ut hvordan slike celler kan brukes til å behandle selv svært kompliserte og livstruende lidelser.

Hovedprisnippet bak bruken av stamceller som behandling er å få disse cellene til utvikle seg til spesialiserte celler som kan erstatte skadet vev for eksempel i hjernen, hjertet, lever o.s.v. Nå har en ny studie vist at naturen selv har en måte å gjøre dette på. Det viser seg at når en gravid mus får et hjerteinfarkt så vil fosteret donere en del av sine stamceller til moren for å bidra til reparasjon av det skadede hjertet.

 

Important!

Hva er stamceller?

Stamceller er, for å si det enkelt, celler som ikke har fått en jobb enda. Mens for eksempel cellene i hjertet og hjernen er høyst spesialiserte, så er stamcellene helt blanke hva gjelder funksjon og form. De kan i prinsippet utvikles til en hver annen type celle i kroppen.

Det er to typer stamceller. Embryoniske stamceller og vokse stamceller. Førstnevnte finnes hos det helt nydannede fosteret tidlig i utviklingen. Det er først og fremst disse stamcellene som har evnen til å utvikle seg til hvilken som helst annen celletype.
De voksne stamcellene finnes i de fleste vevstyper i kroppen vår og deltar i reparasjonen av vev i forbindelse med skade og sykdom. Disse har ikke like stor evne til å utvikle seg til andre celletyper enn nettopp det vevet der de hører hjemme.

 

Studien

En gruppe forskere ved Mount Sinai sykehuset i New York har nå publisert en studie i tidsskriftet Circulation Research som øker forståelsen av hvordan stamceller kan bidra til reparasjon av sykt vev.
De startet med to grupper mus. Den første inneholdt helt normale mus mens den andre var genetisk modifisert slik at alle cellene i kroppen produserte et protein som lyste grønt når det ble eksponert for blått lys (Green Fluorescent Protein).

Deretter fikk de normale musene formere seg med de modifiserte, noe som førte til at halvparten av fostrene endte opp med GFP genet og dermed hadde celler som lyste grønt. Vel halvveis ut i svangerskapet induserte man så hjerteinfarkt hos halvparten av de gravide musene.
Nå man så undersøkte vevet fra hjertene to uker etter hjerteinfarktet så fant man store mengder lysende grønt vev der. Dette var altså celler som hadde kommet fra fosteret.
Man så også at disse cellene hadde utviklet seg til flere forskjellige celletyper som finnes i hjertet, blant annet cardiomyocytter, cellene som er ansvarlig for den rytmiske sammentrekningen av hjertet.

Skjer dette hos mennesker?

Dette kan man selvfølgelig ikke si med sikkerhet siden forsøk av denne typen aldri vil kunne utføres på mennesker. Men det er mye som tyder på at lignende mekanismer også er tilstede hos oss.

Man har lenge observert at gravide kvinner som får hjerteproblemer under svangerskapet har kortere rekonvalesenstid enn andre hjertesviktpasienter.
Man har også flere ganger funnet stamceller i for eksempel lunge og hjernevev hos kvinner som har fått skader på disse organene under svangerskapet.

Hva betyr disse funnene?

I første omgang så øker det den generelle forståelsen av hvordan stamceller fungerer og hvordan kroppen er i stand til å utnytte deres potensiale.
Konkret så kan man tenke seg at siden føtale stamceller er tilgjengelig fra morkaken så vil man kunne se for seg en ganske uttømmelig kilde av stamcelle som kan brukes i behandlingen av skader på hjertet. Dette at de finnes i morkaken er et poeng siden man da unngår mange av de etiske problemstillingene ved å forske på embryoniske stamceller fra for eksempel aborterte fostre.

Referanse:
Rina J. Kara et al. “Fetal Cells Traffic to Injured Maternal Myocardium and Undergo Cardiac Differentiation.”Circulation Research, published online November 14, 2011. DOI

 

Likte du dette innlegget? Del det gjerne med andre.

1 comment

  1. Heidia

    Jeg fant blogginnlegget ditt via twitter, og jeg må si at jeg er imponert over måten du greide å formidle denne studien på. Sikker på at mange som ikke driver med forskning selv vil kunne forstå dette. bra!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke følgende HTML tagger og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Follow Me