«

»

jul 18

Dr. Google – superlege og kvakksalver

Vi har vel alle av og til kjent en smerte eller et ubehag og tenkt ”hva om det er noe alvorlig?”. Mens man før i tiden da enten ventet til det gikk over eller tok turen til legen, så har vi nå en mye mer tilgjengelig ekspert å henvende oss til, nemlig Dr. Google.

Det at helseinformasjon er lett tilgjengelig bør jo i utgangspunktet være positivt og det er ingen tvil om at dette er til hjelp både for pasienter, pårørende og helsepersonell. Men dessverre så er ikke Dr. Google alltid like pålitelig, hans medisinske kunnskapsnivå varierer fra det imponerende til det rett ut elendige, og noen ganger farlige.

Alle som har søkt etter medisinsk informasjon på nettet har nok fått med seg at det sjelden er de ufarlige, forbigående og vanlige sykdommene som først dukker opp. Søker man på hoste så kommer det gjerne opp mye informasjon om lungekreft og mageknip har en lei tendens til å ende opp med tykktarmskreft som eneste mulige forklaring.

Jeg er alvorlig syk, du er forkjølet

En gruppe forskere ved Hong Kong University of Science and Technology har sett på hvordan bruk av selv-diagnosering via internett påvirke vår oppfatning av egne symptomer.
Resultatene viser at vi er mye mer tilbøyelig til å tenke at egne symptomer er tegn på noe farlig en det som er tilfelle hvis en annen person har nøyaktig de samme symptomene. Blant annet listet man opp symptomene hodepine, hoste, feber og rennende nese. Forsøkspersonene ble så bedt om å angi hvor stor sannsynlighet de anså det var for at en fremmed person med disse symptomene hadde svineinfluensa eller vanlig influensa. De ble så bedt om å oppgi sannsynligheten for svineinfluensa hvis de selv hadde disse symptomene. Ikke overraskende var man betydelig mer tilbøyelig til å tenke at disse symptomene var tegn på alvorlig sykdom hos en selv enn hos en annen person.

Disse funnene representerer nok ikke et nytt fenomen som har oppstått i kjølvannet av internett, vi har nok alltid tenkt det verste om egne symptomer og plager. Men med muligheten til å skaffe medisinsk informasjon med et par tastetrykk så ser man at dette fenomenet blir kraftig forsterket. Forsekrne peker på at med dagens lett tilgjengelighet på informasjon om alvorlige sykdommer så har man i større og større grad tendens til å overvurdere mulighetene av at man har en slik lidelse, og glemmer helt å vurdere den ofte ekstremt lille sannsynligheten for at man faktisk for at slik sykdom oppstår.

Denne økningen i antallet mennesker som feil-diagnoserer seg selv fører ofte til at man utsetter seg for unødvendig medisinsk utredning, dette ofte utredning som har mulige bivirkninger og komplikasjoner. I tillegg kan det ha betydelige økonomiske konsekvenser, både for den enkelte pasient og rent samfunnsøkonomisk.

Konkusjonen til forskerne er:
«One of the easiest ways to get rid of this bias is to see a real doctor instead of Dr. Google. A real doctor possesses much more knowledge and will take the prevalence of a disease into consideration because she is viewing the patient from a distance. This will prevent symptoms from exerting a disproportionate influence on the diagnosis,»

Dette er jo en konklusjon jeg finner det vanskelig å være uenig i.

Min kommentar

Jeg møter stadig pasienter som har vært på internett og søkt opp informasjon før de kommer til med på poliklinikken. Dette kan være pasienter som allerede har en diagnose og som har funnet stoff om denne diagnosen, eller de kan være i starten på en utredning og har med informasjon de har funnet om sine ulike symptomer.
I utgangspunktet så synes jeg dette er bra, man har da en plattform å bygge konsultasjonen på. Dessverre så er mye av den informasjonen som presenteres av svært dårlig kvalitet og ofte dreier det seg om ren feilinformasjon. Men så lenge man går grundig gjennom det sammen med pasienten så pleier ikke dette å være noe problem, imidlertid har det gjerne ført til mye unødig engstelse og frykt hos pasienten i tiden frem til konsultasjonen.
Det som av og til kan være problematisk er når pasienter er blitt fullstendig overbevist om at de har en bestemt lidelse, som oftest da en svært alvorlig en, og kommer med 100 sider printet fra internett om denne sykdommen. Disse kan være umulig å overbevise om at deres symptomer godt kan skyldes andre og helt ufarlige tilstander. Man kan da få vansker med å få aksept for at man først bør utrede den sykdommen det er 99% sannsynlig at forårsaker plagene og ikke den som det er 1% mulighet for.

Uansett, bruk gjerne internett til å hente medisinsk informasjon, men gjør det med en god dose sunn skeptisk og ta det opp med lege hvis du er usikker.

Relaterte bloggposter:  Nocebo – Når vi tenker oss syk

Kilde:
Dengfeng Yan and Jaideep Sengupta. «The Influence of Base Rate and Case Information on Health Risk Perceptions: A Unified Model of Self-Positivity and Self-Negativity.» Journal of Consumer Research: February 2013.  

 

Likte du dette innlegget? Del det gjerne med andre.

2 comments

  1. Ingeborg

    Bra innlegg Sturla!

  2. Cathrine

    Det må være krevende å være lege når pasientene kommer med forutinntatte meninger om egne symptomer, men kanskje er det av og til litt spennende også? Jeg tenker at det må jo være fint for dere som er leger at pasientene er engasjerte i egen helse,og ikke bare kommer til legen og forventer en løsning som de sluker uten noen form for diskusjon eller innspill?

    Bortsett fra det fikk dette innlegget meg til å tenke på hvilken helseinformasjon som var tilgjengelig da jeg vokste opp (for det meste uten internett): Det var helseleksikon! Vi hadde faktisk noe som jeg tror het Familiens Helseleksikon eller lignende i bokhylla, i flere bind. Det var bøker jeg var uendelig fascinert av som barn, dette med kroppen altså. :-) Ellers var jo mamma/mormor/venninner en god kilde til ulik informasjon og «diagnostisering». I hvertfall var det neppe slik at de løp til legen, de holdt vel gjerne ut lenger enn vi gjør nå før de ville bry Doktoren med noe. Sier hukommelsen min da. :-)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke følgende HTML tagger og attributter: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Follow Me